Hei, jeg har en kompis som mener meditasjon fører at man blir mer avslappet og føler seg bedre innvendig. Personlig synes jeg dette virker som bortkastet tid. Meditasjonen er slik at man skal bare fokusere på det å være til, og det er ikke noe man mediterer over. I fra Ayn Rand's tankegang ser jeg for meg at dette er bortkastet tid, og man fokuserer bort i fra rasjonelle tanker. Samtidig synes jeg det er mange likhetstrekk mellom munker, spirituelle menn og heltene i Rand's bøker. Ting som sinnsro og kontroll over følelsene sine er noe de begge har til felles. De munker jeg har sett på TV, har sett ut som har en spesiell ro over seg og de ser veldig lykkelige ut. Selv om de nesten ikke har penger, eller andre materielle ting.
En negativ ting med munker er at de ser ut til å nesten legge et hat på materielle verdier. Det er ikke lov å bli glad for den nye Ferrarien man har kjøpt seg, og ved å søke glede over ting, søker man feil vei i livet. En munk mener man bør være glad bare man sitter inne i et rom og ikke gjør annet enn det. Jeg tror en munk ville taklet å sitte i fengsel bedre enn vanlige folk, som tyder på at de har en mye sterkere psyke enn folk flest. Hvis man igjen ser på dydene til munker så er de ikke særlig produktive av seg.
Hva synes dere om munker/spirituelle?
Tror dere meditasjon har noe for seg?