John Stossel tok i et av sine programmer for seg indianerne i USA. Han besøkte bla. et av de mange turistreservater som finnes, reservater hvor turister kan besøke indianere som lever slik som de gjorde før den hvite mann kom. Stossel intervjuet noen av disse indianerne, og de fortalte at dette "gamle" levesettet var mye bedre enn dagens moderne lvesett. Men Stossel fant også ut at disse indiaenerne hadde det gamle levesettet kun som en jobb, og at de bodde i normale leilighter i en normal by et stykke fra reservatet. Når Stossel spurte dem om hvordan de kunne si at den gamle levemåten var bedre mens de allikelve foretrakk å leve på den nye måten, så hadde de ikke noe svar.
Hvem bestemmer hva som er et godt liv? Hvis indianere heller dør enn å leve slik de sist ankomne mener er best, kan det nye livet da sies å være et godt liv?
Nei (til det siste spørsmålet). Alle har rett til å velge selv hvordan de vil leve (så lenge de ikke intitere tvang), men man kan ikke si at "jeg velger X og derfor er X godt for meg".
Det er således feil å s si at et liv i telt vinteren igjennom, uten tilgang til teknologi, uten tilgang til sunn mat hele året, uten tilgang til medinsisk behanding hvis nødvendig, uten tilgang til et bredt spekter av impulser innen kultur, undervisning, underholdningm etc. er et godt liv når disse muligehetene finnes.
Å velge et slikt liv er ikke et uttrykk for rasjonell egeninteresse.
Indianere hadde livsgrunnlag der og de hvite hadde rett på å dyrke jorda for å opprettholde sitt eget liv. Løsningen med at alle kan dyrke opp jorda inntil en viss andel, fordi indianerne fortsatt trenger områder større enn et mål her og et mål der for å opprettholde sin opprinnelige livsstil hadde i mine øyne vært det eneste rettferdige.
Hadde de nyankomne fulgt prinsppene for eiendomsrett ver det dette som ville ha skjedd. Men antall indianere som ville leve på den gamle måten ville ha sunket, og de ville ha valgt å gå over til den nye måten, og da ville de ha hatt behov for stadig mindre områder. Men det som skjedde var at de angrep de nyankeomne og de nyankomne forsvarte seg (enkelte ganger alt for kraftig).
vi kan simpelthen konkludere med at urbefolkning har rettigheter til det de alltid har drevet med (akkurat som at Colorline har rett på vannveien på et bestemt tidspunkt).
Men urbefolkningen benyttet ikke faste områder i motsetning til Colorline og alle andre som etablerer eiendomsrett.
Om frarøvelse av livsgrunnlag skjer over lang tid kan jeg ikke se som et relevant argument. vorfor skulle et overgrep ikke være et overgrep bare fordi det skjer over lang tid?
Å etblere eiendomsrett ved å dyrke områder som tidlighere var brukt av nomader er et overgrep.
