@VM
Nå har jeg sjekket hva (jeg tror) Onar legger i kontroll av media:
http://onarki.no/blogg/2009/09/den-fjerde-statsmakt/
På veien mot 100% demokrati/Minarki/LF-stat/liberalistisk stat/fred vil Onar ha kontroll på media for å utvide friheten/begrense tvangen. Når systemet er etablert avviser han at det skal være noen slik kontroll. Med dette til grunn, Vegard, mener du fortsatt det eksisterer en ideologisk kløft mellom dere? Hvorfor?
---------------------------------------------------------------------------
"Når vi skriver om dette presiserer vil det alltid slik
DLF er motstander av demokrati forstått som ubegrenset flertallsstyre, fordi dette er det samme som flertallsdiktatur.
(Dette er fra prinsipprogrammet.)"
Og Onar presiserer hva han legger i det, så der er dere identiske. Begge veier kan fungere. For en potensiell liberalist er det interessant både å høre om 100% demokrati og om motstand mot demokrati - "hva kan dette bety for noe?" For den uinteresserte spiller det ingen rolle hvilket begrep dere benytter. Den interesserte vil forfølge ideen videre. Ikke avvis en metode bare fordi du ikke selv benytter den.
-----------
"Når man sier at man er for 100 % demokrati vil de fleste oppfatte dette som om man mener at enda flere oppgaver/felter skal under folkevalgt/demokratisk kontroll, dvs. at politikerne skal blande seg opp i enda mer/at privatsfæren skal bli enda mindre eller egentlig helst null."
Å påstå at de fleste oppfatter 100% demokrati som full fascisme stemmer ikke overens med min virkelighet. Jeg kan ikke forstå hvem som umiddelbart vil sette likhetstegn mellom 100% demokrati og kommunisme, fascisme, nazisme, islamisme eller andre totalitære systemer.
Du skal ikke diskutere lenge med Onar eller en av hans papegøyer/ideologiske tilhengere før du forstår hva de legger i 100% demokrati.
--------------------------------------
"Ang. betydning av ord bør man, når man skal kommunisere, ta utgangspunkt i der hvor mottageren er."
Det er altså DLFs vellykkede metode. Onar har en annen vellykket metode, der han redefinerer ord til å samsvare mer med virkeligheten. Noe jeg finner igjen hos Ayn Rands "Introduction to Objectivist epistemology"
-----------------------------------
"Det øvrige i Onars innlegg over vil jeg bare la tale for seg selv."
Han argumenterer for sin/vår metode, du for din/deres. Noen liker kjerringa, noen liker dattera. Det er faktisk mulig å operere med både/og ikke enten/eller. Individer identifiserer seg med ulike typer tenkning og man må som du sier tidligere - nå dem der de er på de forskjellige stedene de er, ideologisk sett. Onar har suksess med verving av liberalister, så noe riktig må han gjøre. Så lenge vi alle er grunnleggende enige om det ideologiske kan jeg ikke se annet enn at metodeulikhet er svært nyttig for å nå de sterke individer vi ønsker å nå - de individer der forhåpentligvis ikke alle tenker likt om alt, slik kollektivister er dressert til å gjøre.
Mvh Sindre