Kultursjåvinisme

[Sindre Rudshaug]

@VM

Nå har jeg sjekket hva (jeg tror) Onar legger i kontroll av media:
http://onarki.no/blogg/2009/09/den-fjerde-statsmakt/

På veien mot 100% demokrati/Minarki/LF-stat/liberalistisk stat/fred vil Onar ha kontroll på media for å utvide friheten/begrense tvangen. Når systemet er etablert avviser han at det skal være noen slik kontroll. Med dette til grunn, Vegard, mener du fortsatt det eksisterer en ideologisk kløft mellom dere? Hvorfor?

---------------------------------------------------------------------------

"Når vi skriver om dette presiserer vil det alltid slik
DLF er motstander av demokrati forstått som ubegrenset flertallsstyre, fordi dette er det samme som flertallsdiktatur.
(Dette er fra prinsipprogrammet.)"

Og Onar presiserer hva han legger i det, så der er dere identiske. Begge veier kan fungere. For en potensiell liberalist er det interessant både å høre om 100% demokrati og om motstand mot demokrati - "hva kan dette bety for noe?" For den uinteresserte spiller det ingen rolle hvilket begrep dere benytter. Den interesserte vil forfølge ideen videre. Ikke avvis en metode bare fordi du ikke selv benytter den.

-----------

"Når man sier at man er for 100 % demokrati vil de fleste oppfatte dette som om man mener at enda flere oppgaver/felter skal under folkevalgt/demokratisk kontroll, dvs. at politikerne skal blande seg opp i enda mer/at privatsfæren skal bli enda mindre eller egentlig helst null."

Å påstå at de fleste oppfatter 100% demokrati som full fascisme stemmer ikke overens med min virkelighet. Jeg kan ikke forstå hvem som umiddelbart vil sette likhetstegn mellom 100% demokrati og kommunisme, fascisme, nazisme, islamisme eller andre totalitære systemer.
Du skal ikke diskutere lenge med Onar eller en av hans papegøyer/ideologiske tilhengere før du forstår hva de legger i 100% demokrati.

--------------------------------------

"Ang. betydning av ord bør man, når man skal kommunisere, ta utgangspunkt i der hvor mottageren er."

Det er altså DLFs vellykkede metode. Onar har en annen vellykket metode, der han redefinerer ord til å samsvare mer med virkeligheten. Noe jeg finner igjen hos Ayn Rands "Introduction to Objectivist epistemology"

-----------------------------------

"Det øvrige i Onars innlegg over vil jeg bare la tale for seg selv."

Han argumenterer for sin/vår metode, du for din/deres. Noen liker kjerringa, noen liker dattera. Det er faktisk mulig å operere med både/og ikke enten/eller. Individer identifiserer seg med ulike typer tenkning og man må som du sier tidligere - nå dem der de er på de forskjellige stedene de er, ideologisk sett. Onar har suksess med verving av liberalister, så noe riktig må han gjøre. Så lenge vi alle er grunnleggende enige om det ideologiske kan jeg ikke se annet enn at metodeulikhet er svært nyttig for å nå de sterke individer vi ønsker å nå - de individer der forhåpentligvis ikke alle tenker likt om alt, slik kollektivister er dressert til å gjøre.

Mvh Sindre

[Onarki]

La meg legge til to ting her: 1) jeg har overhode ikke noe i mot at andre benytter seg av en annen metode enn det jeg gjør, og jeg ser på disse som komplementære veier til samme mål. Har vi samme mål? Det er bare å be oss beskrive vårt politiske idealsamfunn, det, og se om det er noen forskjeller. Da skjønner man raskt at det ikke er noen vesensforskjeller. 2) jeg vil si at VMs tilnærming til ord/begreper er svært lik Ludwig von Mises, mens min er nærmere opp til Ayn Rand. Ayn Rand utfordret og omdefinerte eksisterende begreper der det var nødvendig fordi hun ikke aksepterte dårlige definisjoner. Ludwig von Mises derimot aksepterte fullt ut det dominerende kantianske språket og forsøkte å forklare sin teori utelukkende ved hjelp av dette eksisterende begrepsapparatet. Det resulterte i at han brukte begreper som "a priori" i stedet for induksjon. Han brukte begrepet "subjektiv" i betydningen personlig. Han brukte ordet "objektiv" i betydningen "utenfor og uavhengig av individet. Han brukte ordet "rasjonell" i betydningen "målrettet" osv. Resultatet er at han sier at all kunnskap er subjektiv, alle mennesker er rasjonelle og vi kan ha a priori kunnskap som vi deduserer sanne utsagn fra.

Ayn Rand syntes filosofien til von Mises er helt fryktelig, og hun hadde liten forståelse for at hans praxeologi ikke er så ille når man oversetter den til korrekte, objektive begreper. VM gjør det samme som von Mises. Han aksepterer at demokrati betyr flertallsstyre, ikke folkestyre som var den opprinnelige betydningen av ordet. Han aksepterer at fascisme betyr korporativisme+Førerprinsippet, ikke en totalitær/altomfattende statsideologi som Mussolini selv definerte det som. Han aksepterer at ordet fred utelukkende betyr frihet fra krig.

Jeg personlig tror det er skadelig å legge seg paddeflat for det eksisterende språket/begrepsapparatet fordi man da går inn i fella til von Mises. Von Mises var jevnt over selv en svært bra kar, men mange av hans elever som har tatt hans ordbruk på alvor har endt opp som temmelig spesielle.

En av de tingene jeg har virkelig sansen for med Ayn Rand og som jeg tror er en viktig del av hennes suksessformel er at hun våget å utfordre eksisterende begreper og gi dem nye definisjoner. Eksempler på begreper hun omdefinerte: verdi, egoisme, kapitalisme og objektivitet. Tenk hvor vi hadde vært i dag dersom rasjonelle mennesker hadde gjort som von Mises og insistert på å bruke det dominerende kantianske språkapparatet?

[Vegard Martinsen]

Vil bare si noe til et par av av punktene ovenfor.

En av de tingene jeg har virkelig sansen for med Ayn Rand og som jeg tror er en viktig del av hennes suksessformel er at hun våget å utfordre eksisterende begreper og gi dem nye definisjoner. Eksempler på begreper hun omdefinerte: verdi, egoisme, kapitalisme og objektivitet. Tenk hvor vi hadde vært i dag dersom rasjonelle mennesker hadde gjort som von Mises og insistert på å bruke det dominerende kantianske språkapparatet?

Det Rand gjorde var ikke å omdefinere eller å gi nye betydninger til viktige ord, det hun gjorde var kun å presisere disse viktige ordene; dvs. de betydnninger hun legger i dem er ikke avvikende i forhold til tidligere forståelse.

Hennes definsjoner er også bedre. Se f.eks. på definsjoner av logikk:

Gammel def: "regler for rett tenkning".

Rands def: "The art of non-contradictory identification""

Ingen motsetning, men Rands def. er langt langt bedre.

Se også hva Rand skrev om demokrati:

“Democratic” in its original meaning [refers to] unlimited majority rule . . . a social system in which one’s work, one’s property, one’s mind, and one’s life are at the mercy of any gang that may muster the vote of a majority at any moment for any purpose.

Han argumenterer for sin/vår metode, du for din/deres. Noen liker kjerringa, noen liker dattera. Det er faktisk mulig å operere med både/og ikke enten/eller. Individer identifiserer seg med ulike typer tenkning og man må som du sier tidligere - nå dem der de er på de forskjellige stedene de er, ideologisk sett

Ja, man kan selvfølgelig ha ulike tilnærminger, men et parti må ha én og bare tilnærming; det går ikke an at to representanter for et parti har helt forskjellige tilnærminger. Det er mao. uholdbart at én representant for DLF sier at "Demokrati er flertallsstyre, vi er imot, vi vil ha individuell frihet", mens en annen representant for DLF sier at "Jeg er for 100 % demokrati og for fred!"

Slikt skaper uklarhet om hva DLF mener.

På veien mot 100% demokrati/Minarki/LF-stat/liberalistisk stat/fred vil Onar ha kontroll på media for å utvide friheten/begrense tvangen. Når systemet er etablert avviser han at det skal være noen slik kontroll. Med dette til grunn, Vegard, mener du fortsatt det eksisterer en ideologisk kløft mellom dere? Hvorfor?

Å innføre en slik kontroll av pressen er et skritt i retning av mer styring, mer kontroll og mer ufrihet. Argumentet er vanskelig å forstå, og Onar har gitt våre motstandere enda et argument som skader oss ved å hevde at vi viser dobbeltmoral: "Dere sier der er for frihet, men dere vil ha statlig kontroll med pressen". Husk at på TV får man snakke uavbrutt i kanskje 10 sekunder av gangen.

Så poenget er både feil og umulig å kommunisere.

... kontroll på media for å utvide friheten ...

Dette er selvmotsigende. Vi arbeider alltid for på ethvert punkt å øke friheten; det er feil å midlertidig begrense friheten på et område for senere å øke friheten på dette området.

Dette er forøvrig samme type argument som følgende: "Ja, vi er for fri innvandring, men vi må vente til velferdsstaten er avskaffet". Noen kan mene dette, men det er ikke DLFs syn.

[simon]

Jeg synes Onar bruker ordet facist for ofte, demokrati feil og et par andre kreative omskrivninger av ords normale betydning, som jeg ikke tror er produktivt og som jeg ikke stiller meg bak. Men selv om jeg er úenig i noen slike ting, så reduserer ikke det hans store bidrag på andre områder.
Vegard har allikevel rett i at man ikke kan bruke Onars og DLFs formuleringer (på disse orådene) samtidig, da de ikke går helt i hopes. DLFs linje er annerledes, mildere i formen og bekreftet av landsmøter.

[Sindre Rudshaug]

@VM

"Ja, man kan selvfølgelig ha ulike tilnærminger, men et parti må ha én og bare tilnærming; det går ikke an at to representanter for et parti har helt forskjellige tilnærminger. Det er mao. uholdbart at én representant for DLF sier at "Demokrati er flertallsstyre, vi er imot, vi vil ha individuell frihet", mens en annen representant for DLF sier at "Jeg er for 100 % demokrat og for fred!" Slikt skaper uklarhet om hva DLF mener.

Det viktigste er at DLF er inkluderende. Det er vanskelig nok å samle sterke individer rundt felles sak om man ikke skal beskylde hverandre for urenhet pga retorikk. Det er ikke vanskelig å støte folk vekk ved å insistere på null avvik fra partilinja. Kunststykket er å lage nok rom for de som er enige om de viktige ting - det ideologiske. DLF mistet noen sterke folk på årsmøtet i år utelukkende pga mangel på vilje til å inkludere. Man kan klappe en som er uenig på skulderen og si: "Dette får vi diskutere videre" eller noe annet romslig eller man kan si: "Du tar feil, jeg har rett".

VM kan si: "Onar står langt unna DLF" og lete med lys og lykte etter saker som kanskje kan likne på uenighet eller han kan si: "Onar har en annen strategi". Stor forskjell på den ekskluderende og den inkluderende retorikken. Vi er allerede svært tydelige på eksklusjon av andre fredstenkende retninger som anarkokapitalisme og libertarianisme om vi ikke skal benytte enhver anledning til å søke ytterligere splittelse også mellom Objektivister/liberalister.

Jeg har søkt å avkle det jeg oppfatter som skinnuenighet og lite velvalgt retorikk mot egne. Nå får det holde.

@Simon

"Vegard har allikevel rett i at man ikke kan bruke Onars og DLFs formuleringer (på disse orådene) samtidig, da de ikke går helt i hopes. DLFs linje er annerledes, mildere i formen og bekreftet av landsmøter."

DLF bruker sine formuleringer og Onar bruker sine, side om side - komplementære metoder.

Mvh Sindre

[Vegard Martinsen]

Det viktigste er at DLF er inkluderende.

Vi kan ikke inkludere folk som på viktige punkter har andre meninger enn de DLF har; vi kan ikke ha et sprikende budskap.

DLF bruker sine formuleringer og Onar bruker sine, side om side - komplementære metoder.

Onar har selvfølgelig rett til å si hva han mener. Men en god del av det han sier er i strid med det DLF mener, og da har han klokelig valgt å ikke være medlem.

Men jeg mener at mye av det Onar gjør er skadelig: hans bruk av stygge ord, hans personanagrep, hans syn om at pressen skal reguleres av staten, hans ide om at alle andre enn liberalister er fascister, han bruk av "fred" heller enn "frihet", etc.

Ja, Onar forsøker å snu betydningen av noen viktige ord: fascisme, fred, demokrati, kreasjonisme.

Men å snu betydningen av slike ord er en ekstremt tung jobb. Man kan si at Ayn Rand gjør dette med ord som egoisme og kapitalisme og altruisme (selv om hun egentlig kun presiserer dem), men selv etter mer enn 50 år er hennes gjennomslag ikke svært stort selv om hun er en bestsellende forfatter og er et geni av historiske dimensjoner.

Odd Nerdrum forsøker å snu ordene "kunst" og "kitsch"; han mener at malerier som forestiller noe er kitsch, mens non-figurative verker er kunst. Vi vil si at malerier som forestiller noe er kunst, mens non-figurative verker i beste fall er dekorasjoner, i verste fall er skrot. Nerdrum er en stor og verdensberømt kunstner, mens hans gjennomslag er allikevel praktisk talt null.

Poenget er at selv folk som Rand og Nerdrum har store vanskeligheter med å få gjennomslag for endringer av vanlige oppfatningene av viktige ord.

Onar forsøker altså å snu viktige ord, men hans tyngde er langt mindre enn den Rand og Nerdrum har, han er bare en blogger (ikke noe galt i det, men tyngden man da har er i utgangspunktet ikke stor). Å tro at hans aktivitet på dette området vil ha noen effekt er en illusjon, hans bruk av disse ordene i en annen betydning enn den vanlige vil bare skape forvirring.

[Sindre Rudshaug]

DLF får fortsette å tviholde på denne skinnuenigheten med alle urene liberalister, til fordel for kollektivister overalt. Dere synes å tro at ensretting er veien å gå, men da burde dere kanskje ha noen resultater å vise til etter 10 års arbeid med et delvis landsdekkende parti? Hvor mange stemmer ved siste Stortingsvalg? 325? Onar har vel nesten like mange "likes" på bloggen sin og mange flere som stemte ham frem som årets navn 2011. Det hadde stemt bedre overens med virkeligheten om dere nedsnakket dere selv, fremfor Onar. Årsmøtet var ikke bra, men dette er verre. Jeg melder meg ut av partiet, men jeg har ingen andre å stemme på, så dere har fortsatt stemmen min.

Mvh Sindre

[Vegard Martinsen]

Vi tar det Sindre sier over til etterettning, men vil bare ha nevnt at vi aldri tar initiativ til å "nedsnakke" noen. Vi svarer dog på spørsmål når de blir stilt.

Onar har vel nesten like mange "likes" på bloggen sin

Onars blogg: 235

DLF: 1218

[Sindre Rudshaug]

"Onar har vel nesten like mange "likes" på bloggen sin" ... som DLF fikk stemmer ved siste valg.

Uansett om Onars definisjoner skulle ligge på siden av hverdagsbruken eller utenfor enhver logikk, så vil det minimum kunne bidra til debatt om hvordan feks sosialister selv omdefinerer språket, gjerne til diametralt motsatt betydning. "Spleiselaget", "felleskassa" om ran av fredelige nordmenn, "høyreekstrem", "nazist" om liberalister, anarkokapitalister, libertarianere, (altså bruk av et ulogisk politisk kart som hersketeknikk), "unnasluntrere", "grådige" om rasjonelle mennesker som forsøker å ikke betale skatt, osv. Hva er mer rasjonelt språklig sett enn å øke folks bevissthet rundt språkbruk, som grunnlag for å lære dem å tenke riktig?

Argumentet om liten påvirkningskraft holder ikke. Er dette et argument for ikke å gjøre noe? Hvis du ikke kan påvirke mange nok, så er det bedre å ikke gjøre noe i det hele tatt? Er det et prinsipielt standpunkt? Meget uinspirerende.

Jeg glemte å si at jeg melder meg ut av DLF fordi jeg har noen avvikende ideer rundt metode, som det ikke er takhøyde for. DLF-samfunnet stiller jeg meg 100% bak.

Mvh Sindre

[Onarki]

Vi tar det Sindre sier over til etterettning, men vil bare ha nevnt at vi aldri tar initiativ til å "nedsnakke" noen. Vi svarer dog på spørsmål når de blir stilt.

La meg nevne at flere fremtredende og talentfulle liberalister, ofte med høye posisjoner, har forlatt DLF med lignende begrunnelser. De har gått fra å snakke varmt om DLF til å anbefale folk å skygge unna partiet. (Jeg er ikke en av dem) Jeg selv forstår hvorfor VM ønsker å distansere seg fra elementer han oppfatter som ubehagelige, men jeg tror strategien som er valgt (konstruere opp kunstige ideologiske skiller, bruke "han er ikke medlem"-kortet etc.) har en del negative konsekvenser på organisasjonsbyggingen, for å si det forsiktig. Eksempel: Marius Møllersen (som nå forøvrig er bannlyst fra DLF forum for å være useriøs) kom med en påstand om at jeg hadde kalt han rasist i en nett-debatt. VM svarer da uten noe forbehold om at det han sier er riktig eller rettferdiggjort at jeg ikke er medlem av DLF. Flere som fulgte debatten på forumet reagerte da at VM uforbeholdent godtok påstanden til en useriøs sosialist uten noe forbehold og simpelthen erklærte at å kalle meningsmotstandere for rasister er useriøst og at jeg ikke var medlem av partiet. Inntrykket som da satt seg er at VM ikke nøler med å kaste egne meningsfeller til ulvene for å forsvare bildet av partiet utad, selv overfor en vrang og useriøs sosialist. Dette har skjedd flere ganger, og mange har kommet til meg i fortrolighet og sagt at de har mistet respekten for VM og hans autoritet etter denne oppførselen. Flere av disse fortsetter i dag å støtte DLF på min oppfordring, selv om de mislikte denne type lederstil. Folk skjønner at det er noe Clintonsk over "han er ikke medlem" (ala "I did not have sexual relations with that woman") og det faller ikke i god jord.

Det samme gjelder også det som åpenbart er et forsøk på å lage store ideologiske forskjeller ut av noe som i realiteten kun er stilforskjeller. Folk ser gjennom dette og Sindre har tydeligvis vært plaget så mye av dette at han tok det opp på forumet for å gi deg en sjanse til å forklare og for å se om det var substans bak dette eller om det var en Clintonsk "I did not have sexual relations with that woman." Han konkluderte helt korrekt det siste og meldte seg ut av partiet, som flere andre har gjort før han. Jeg synes det for så vidt er bra at han faktisk sier i fra at han melder seg ut og hvorfor i stedet for å gjøre som de fleste andre som forlater skuta gjør, nemlig å bare forsvinne stilltiende.

Onar har vel nesten like mange "likes" på bloggen sin

Onars blogg: 235

DLF: 1218

Her er enda et eksempel på en uttalelse som kanskje scorer noen kortsiktige poeng utad, men som skader partiet organisatorisk. De som er på innsiden vet at før Libertinius begynte sitt fabelaktige arbeid hadde DLF ca 200 likes, og at det nesten utelukkende hans enestående arbeid og store produksjon på Facebook som har løftet DLF opp til over 1200 likes. Men nå kjenner jeg tilfeldigvis han og vet at han startet ut som nettopp en ressursperson med stor iver for DLF men som etter en rekke svært negative møter med ledelsen ble meget negativ og som en stund faktisk sluttet på Facebook som følge av dette. Han fortsetter nå fremdeles å promotere DLF, men med en klype over nesen. Jeg er rimelig sikker på at han vil være meget lite tilfreds med at hans iherdige arbeid for å få opp DLF-likes i over 1200 blir brukt på denne måten.

Personlig tror jeg at denne type atferd over tid har langt, langt, langt mer skadelig effekt på partiet enn om jeg en gang i 2010 i en enkelt bloggartikkel brukte ett stygt ord, eller at jeg bruker ordene fred, demokrati og kreasjonisme på litt utradisjonelle måter.

[Vegard Martinsen]

Bare et par ting til dette:

Marius er ikke stengt ute fra forumet.

Marius Møllersen ... kom med en påstand om at jeg hadde kalt han rasist i en nett-debatt. VM svarer da uten noe forbehold om at det han sier er riktig eller rettferdiggjort at jeg ikke er medlem av DLF. Flere som fulgte debatten på forumet reagerte da at VM uforbeholdent godtok påstanden til en useriøs sosialist uten noe forbehold og simpelthen erklærte at å kalle meningsmotstandere for rasister er useriøst og at jeg ikke var medlem av partiet

Det jeg svarte på dette - MMs opprinnelige påstand - var følgende:

[VM:] OK dette er nytt for meg.

Men Onar er uenig med oss på enkelte viktige områder, og det å beskylde innvandringsmotstandere for å være rasister er helt uholdbart.

Jeg kan ikke se at jeg med dette har gått god for MMs påstand. Jeg sa ikke noe om hvorvidt Onar virkelig hadde kommet med slike beskyldninger eller ikke. Å si at jeg med dette går god for MMs påstand må være feil.

Dette har skjedd flere ganger, og mange har kommet til meg i fortrolighet og sagt at de har mistet respekten for VM og hans autoritet etter denne oppførselen.

At det jeg sa over skal gi grunnlag for det som Onar sier her (sitert umidelbart over) synes jeg er noe overraskende.

Det samme gjelder også det som åpenbart er et forsøk på å lage store ideologiske forskjeller ut av noe som i realiteten kun er stilforskjeller.

Det er ikke bare stilforskjeller, det er viktige forskjeller på viktige substansielle områder.

Jeg har ikke noe problem med at vi er uenige om enkelte ting, men grupper med motstridende meninger på viktige områder kan ikke begge være i DLF.

At Libertinius har hatt en stor effekt på DLFs suksess på fb er opplagt, og det har jeg også sagt mange ganger, men jeg er i tvil om at vi kun hadde ca 200 likes før Libertinius dukket opp, jeg tror vi hadde langt flere.

Noen mener at DLF skal være en koalisjon med mange med ulike meninger, noen mener det ikke. Jeg er i den siste gruppen.

[Trunk]

Interessant vending av debatten. Jeg tror den åpner noen ubehagelige sår.

Jeg har fulgt med på partiet via Internett (offisiell nettside, dette forum, Facebook, blogger, etc.) gjennom alle de ti år hvor DLF har vært pur liberalisme.

De som har fulgt med på partiet burde nå vite hvordan ting gjøres i DLF.

Og det virker helt fair, er du uenig i programmet, ikke bli medlem. Er du mer enig i DLF enn de andre partiene, stem DLF.

Jeg er enig i alt DLF står for, forutenom frivillig skatt, men jeg skjønner at dette er noe man ikke innfører før det går an.

Jeg kommer til å stemme DLF hvis jeg bor et sted der man kan, det gjør jeg ikke nå. Om det noensinne går an å stemme DLF i Buskerud, skal jeg det.

Det virker for øvrig som noe man skal ta til etterretning og ettertanke, dette med at positive ressurspersoner som har vært villige til å jobbe for å promotere DLF med iver og lyst, ender opp med å bli demotiverte og får avsmak mot å gjøre dette etter å ha snakket med ledelsen i partiet (?!) Så vidt jeg skjønner blant annet Onarki riktig, er det dette han sier.

At Onarki ikke er medlem lenger skjønner jeg fullt ut. Er han imot programmet, så er det det rette. Men han virker til å ha en ståpåvilje samt en kløktig hjerne som ikke ligner grisen. Hans blogging må sies å være en ressurs for DLF, selv om han noen ganger skriver om WTF-emner som raseforskjeller (seriøst, WTF?) At han promoterer DLF i bloggen sin er bra for DLF.

Hadde det ikke vært en ålreit ordning om de kara som gir masse reklame til DLF viser dere en bloggpost (Onarki) eller en meme (Libertinius?) før de poster den, hvis DLF nevnes? Så kan jo dere bare eventuelt på en positiv og oppmuntrende måte forklare det hvis det blir et "nei" vedrørende den eventuelle bloggposten/memen, og forklare hva de bør gjøre bedre til en annen gang? Og selvsagt komme med "dritbra jobba!" og klapp på skuldrene hvis det blir "ja"? Jeg ville i alle fall ha gjort det slik, hvis jeg skulle reklamere for DLF på eget initiativ, hvis noen i DLF hadde hatt tid til å kikket på slikt.

To liberalistiske partier blir for dumt. Man bør stemme DLF som liberalist i Norge, medlem eller ei.

[Vegard Martinsen]

Slutter meg til mye av det som Trunk sier over.

Men DLF er et parti med et program, og som Trunk sier:

Og det virker helt fair, er du uenig i programmet, ikke bli medlem. Er du mer enig i DLF enn de andre partiene, stem DLF.

Men liberalister er individualister, og de er smarte og de står på sitt. Og noen av dem har meninger som ikke passer i DLF. Hva så? Hva er problemet? Hvorfor skal det være slik at alle som kaller seg liberalister skal være enige i det DLF står for? De kan da godt jobbe for sin sak uten å være medlemmer (LIBERAL kan man jo abonnere å, og de aller fleste møter er åpne) og som Trunk klokelig sier "stemme på DLF".

Det virker for øvrig som noe man skal ta til etterretning og ettertanke, dette med at positive ressurspersoner som har vært villige til å jobbe for å promotere DLF med iver og lyst, ender opp med å bli demotiverte og får avsmak mot å gjøre dette etter å ha snakket med ledelsen i partiet (?!) ...

Jeg kan ikke forstå at dette er korrekt.

De som har forlatt DLF i det siste (unntatt Sindre) har hatt meninger som er uforenlige med DLFs synspunkter på viktige områder.

Men han virker til å ha en ståpåvilje samt en kløktig hjerne som ikke ligner grisen. Hans blogging må sies å være en ressurs for DLF, selv om han noen ganger skriver om WTF-emner som raseforskjeller (seriøst, WTF?) At han promoterer DLF i bloggen sin er bra for DLF.

Onar er smart, kunnskapsrik, energisk, likandes, karismatisk, etc etc., men han har noen meninger som ikke passer i DLF. Jeg kan ikke se at det er verdens undergang at han ikke er med i DLF.

Hadde det ikke vært en ålreit ordning om de kara som gir masse reklame til DLF viser dere en bloggpost (Onarki) eller en meme (Libertinius?) før de poster den, hvis DLF nevnes?

Jeg tror dette er å gå for langt. Men når noen tillegger DLF meninger som vi ikke har eller som har en vektlegging som ikke passer så sier vi ifra; det har jeg gjort overfor flere, og dette er problemfritt ( i hvert fall opplever jeg det slik). Likeledes er det noen som sier tilsvarende ting til meg, og jeg er takknemlig for slike innspill. (Bla var den noen som grep inn og stoppet meg da jeg ville stenge MM ute fra forumet.)

Og selvsagt komme med "dritbra jobba!" og klapp på skuldrene hvis det blir "ja"? Jeg ville i alle fall ha gjort det slik, hvis jeg skulle reklamere for DLF på eget initiativ, hvis noen i DLF hadde hatt tid til å kikket på slikt.

Jeg har en rekke ganger f.eks. berømmet Libertinius for hans geniale plakater, og gjør det gjerne igjen.

[Trunk]

Er enig i at det ikke er verdens undergang at Onarki ikke er medlem lenger. Støtter man ikke programmet, bør man ikke være medlem. Ingenting kontroversielt med dette.

Likevel bør alle liberalister i Norge støtte DLF. Reklamer for dem selv om dere ikke er medlem, hvis slikt er noe dere brenner for. Les dere opp om nøyaktig hva de står for, så slipper man å støte på skjær. Det er dette liberalistiske partiet man har, og det er mer enn godt nok.

[Vegard Martinsen]

Er enig i alt over, og spesielt dette:

... Likevel bør alle liberalister i Norge støtte DLF. ...

(men det er jo lett for meg å si ...).