petternilsen skrev:Men når du ovenfor skrev om "et stort grøtete gjennomsnitt", er det ikke gjennomsnittsstudenten du da beskriver?. Det er mitt poeng at denne beskrivelsen er ganske kynisk. Og kynisme i forhold til andre mennesker, er noe man skal holde seg for god til.
Det petternilsen antagelig vil er at man bare skal forholde seg til politisk korrekte fakta. Andre fakta, som fortsett er fakta, men ansees som politisk ukorrekte, er "kyniske", og dermed forbudt.
Da benyttes det retoriske knepet at det å peke på politisk ukorrekte fakta er noe man må "holde seg for god til".
Min tilnærming til verden er basert på fornuft, logikk og vitenskap. Tro, håp, føleri og ønsketenkning er noe jeg ønsker å utelukke.
Så, når jeg observerer fakta er dette fakta, og foran fakta settes ingen adjektiver. "Kyniske fakta" eksisterer ikke, kun nakne fakta eksisterer. "Fakta man må holde seg for god til å nevne" eksisterer ikke, kun nakne fakta eksisterer.
Det er kun gjennom nakne fakta at man kan forholde seg rasjonelt til verden. Nakne fakta her er at det ikke kan være tvil om at noen er mindre egnet til å drive med akademiske studier enn andre.
Min oppfatning er at utdanningssystemet i alt for liten grad (ja, omtrent ikke i det hele tatt) fokuserer på talentene. Dette er feil.
DLF's løsning på dette er å gå til en komplett privatisering av hele utdanningssystemet, det er den eneste måten å få introdusert rasjonell tenkning i dette systemet og dermed få bragt det opp til en ønsket standardDessverre er det nok slik at alt for mange flyter rundt ved norske universiteter og prøver å skyve sannhetens øyeblikk foran seg,
nemlig det nådeløse møtet med arbeidsmarkedet.
På matematisk institutt på Blindern henger en morsom sak på en av kontordørene (oversatt fra engelsk):
"I tillegg til vårt ordinære doktorgradsprogram, kan vi også tilby dr.program pluss, dr.program ekstra pluss og dr.program ultra.
Disse er myntet på dem som helst vil vente til de er over 40 år før de prøver seg i arbeidslivet".
Her gjentas den nevnte kyniske holdningen som jeg peker på ovenfor. Det er kanskje usaklig, men grunnet emnets dypt alvorlige karakter må alikevel følgende spørsmål stilles: har ikke du Per-Anton Rønning empati med mennesker i fortvilte situasjoner?
Min empati overfor slike mennesker like god og omfattende som petternilsens. Men dette betyr ikke at man kan tillate seg å nedgradere kravene til studier som er vanskelige, på grunn av at noen påstår at harde studiekrav fører til selvmord. Dette er forøvrig kun påstander, og jeg godtar ikke at man skal basere seg på slikt føleri som grunnlag for å avgjøre slike viktige saker.
Jeg minner om at "selvmord" ble angitt som en grunn til at karakterene på medisinstudiet ble fjernet. Dette mener jeg er helt horribelt. Man kan ikke fjerne evalueringen av medisinere på den måten med den grunn at noen (uten vitenskapelig belegg) påstår at harde evalueringskrav fører til selvmord! Uansett, kravene MÅ være harde, de som kommer ut av dette skal stelle med folks helse, og deres avgjørelser (diagnoser) betyr ofte liv eller død.
Det kan godt være at mange av disse studentene egentlig ville hatt godt av et annet studium eller gjort noe annet enn akademiske studier. Dette angår alikevel ikke poenget, da dette ikke fritar for å bekymre seg for disse menneskene all den tid de faktisk vurderer handlinger av så alvorlig karakter som selvmord.
For meg er det hele poenget. petternilsen prøver å forkludre dette poenget med irrasjonelt føleri. Han får ingen respons hos undertegnede på det, uansett hvor mye han vifter med sin moraliserende pekefinger.
Jeg er definitivt fritatt for å bekymre meg over mennesker som kan tenkes å begå selvmord, all den stund det ikke finnes noen påviselig sammenheng mellom studiekrav og selvmord.
Jeg tviler på at jeg noensinne vil prøve å oppkaste meg til rollen som en slags verdensfrelser som gjør alt som er mulig for å forhindre selvmord.
Jeg går rett og slett ikke med på å parkere verden på et sidespor, og fjerne alle vanskeligheter og utfordringer slik at ingen skal føle seg som tapere med selvmord som resultat.
De som velger selvmord treffer et personlig valg. Hverken petternilsen eller jeg kan gjøre noe med dette, og det å omtale dette som et faktum (siden det er et faktum) er det samme som å forholde seg til virkelighetens verden, og ikke til føleriets verden.
Det kan godt være at han har rett i dette. og som ovenfor angår det ikke poenget. Mennesker som ikke vurderer selvmord, skal heller ikke omtales på kynisk vis.
petternilsen bør lese H.C.Andersens geniale eventyr om keiserens nye klær. Dette handler nettopp om det vi her snakker om.
Det handler om at man for all del må feie sannheten under teppet, ingen må nevne det faktum alle kan observere, nemlig at keiseren er naken. Dette vil være en politisk ukorrekt handling, selv om keiseren er aldri så naken. Så dukket det opp en liten gutt som var mer interessert i sannheten enn hva som var politisk korrekt, og han utbrøt "men keiseren har jo ikke klær på".
Dette synes jeg er et ideal å satse på, særlig når man arbeider i et politisk parti som ønsker gjennomgripende endringer i dagens samfunn og dagens irrasjonelle kultur.
Da er man nødt til å begå politiske ukorrektheter, og si sannheten, og dessverre betyr det ingen ting at petternilsen mener dette er kynisk og fælt.
For: Det petternilsen åpenbart må ønske seg er at politisk ukorrekte fakta skal feies under teppet, slikt skal man ikke snakke om, man skal i stedet late som om de ikke eksisterer.
Dessverre vil ikke petternilsen få overtalt undertegnede til en slik irrasjonell adferd.
MVH
PAR
