-Henrik- skrev:Jeg har fundert litt på hvordan et liberalistisk system forholder seg til monopolbygging.
Kan produsenter, grossister, importører og så videre selv velge hvem som skal få tilgangen til deres produktportefølje, og til hvilken pris?
La oss si du er en importør som har agentur på 10000 forskjellige produkter. Hva om jeg nå også driver som grossist, og kun lar mine nærmeste venners forretninger få tilgang til produktporteføljen?
Dette vil hemme små foretak å i det heletatt få tak i produktene, og dermed blir konkurransen inteteksisterende.
Bare i et land hvor man har en stat som regulerer markedet og lager store inngangsbarrierer vil slike bedrifter overleve. I Norge ser de fleste det som statens oppgave å hindre monopoldannelser og prissamarbeid, men staten oppretter jo hele tiden nye monopoler, bare se på Norsk tipping som stadig får nye enerettigheter. De private bedriftene har ingen slike monopolmuligheter, og for dem er det også delvis forbudt å merge eller samarbeide om pris. I et fritt marked kan hvem som helst på fredlig vis samarbeide om hva som helst med hvem som helst.
Et monopol som kun selger til svært høy pris, eller kun til venner og utvalgte kunder har valgt å ikke selge til hele markedet og store segmenter er da åpne for hvem som helst. Dette er i skarp kontrast til i dag hvor vi har mange monopoler som ingen kan lovlig gjøre noe med f.eks vinmonopolet, spillmonopolet, veimonopolet, skolemonopolet, helsemonopolet eller narkotikamonopolet. Alle disse forskjellige markedene har store segmenter som ikke har noe tilbud, f.eks poker i spillmarkedet, diverse viner som har for liten produksjon for vinmonopolet, 6-felts 130 km/t motorvei i veimarkedet. I noen markeder bryter folk loven og tilbyr varer i udekkede/underdekkede segmenter selv om de risikerer fengselstraff, f.eks finnes det bordeller i Oslo som dekker et forbudt segment i sexmarkedet, og i narkotikamarkedet er B-gjengen store. Dette skaper enorme problemer fordi det følger så mye reell kriminalitet med disse tilbyderne, og deres kunder, men dette er problemer man kun har i monopoler/forbudte markeder, og er alltid forbundet med en stat.
I lys av dette er det rimelig spesielt at det advares så mye mot monopoldannelsen i det frie markedet. Det advares mot at under fri kapitalisme så vil alle få lavere velstand på grunn av et høyt prisnivå som ingen vil kunne leve med fordi alle samarbeider om å presse prisene høyest mulig, og bedriftseiere vil presse lønningene ned til slavelønn, som om man er tvunget til å samarbeide med hverandre og at alternativer ikke finnes. Det er nesten ikke til å tro hvor uvitende eller uærlige mennesker som kommer med slike påstander må være, uansett er alt de sier feil.